BIOLOGI
Studiet av levende organismer og hvordan de forholder seg til hverandre og sitt miljø. |
Kjennetegn paa levende organismer
Bygd opp av celler. |
Reproduksjon via DNA. |
Vokser og utvikler seg. |
Tar til seg energi fra omgivelsene. |
Sanser omgivelsene rundt seg og reagerer på forandringer i omgivelsene. |
Høy grad av organisering inne i celler og vev. |
Virus består av korte DNA-fragmenter med noen få gener i et proteinskall, og er helt avhengige av andre organismers cellemaskineri for å formere seg. Dermed er virus ikke-levende organismer
Bestemmelse av arter
Bruke felthåndbøker og bestemmelsesnøkler. |
Planter - flora |
Sopp - soppbok |
Dyr - faunabøker (fuglebok, insektbok, pattedyrbok) |
Spesialbøker f. eks. om livet i fjæra eller skogen. |
Bestemmelsesnøkkel bruker enten - eller prinsipp. |
Laboratoriearbeid:
- Disseksjon
- Viktig å regne med feilkilder!
|
|
Feltarbeid
Sammenligne naturtyper, sammenligne biotoper (levested til dyr og/eller planter som naturlig lever sammen) |
Nyttige arbeidsmetoder |
Ruteanalyse Registrer alt av arter, hvor mange/mye innenfor ett område (f.eks. 1x1m)
|
Linjeanalyse Trekke linje gjennom forskjellige biotoper, gradient, forandringer, se hvordan arter tilpasser seg til biotopene.
|
Totalanalyse Gjenkjenne så mange arter som mulig i hele biotopen.
|
Annet Lete etter spor og rester av dyr, putte opp insektsfeller og registrere arter og antall
|
|
Andre undersøkelser: |
Menneskelig påvirkning Registrere veier, bebyggelse, gårdsdrift, planting, hogst, forskjellige typer friluftsutnytting og hvordan dette påvirker arter i området.
|
Biotopundersøkelse Undersøke etter planter, dyr, menneskelig påvirkning. Kartlegge området, intervjue myndigheter/grunneier om hva området brukes til/skal brukes til.
|
Undersøke vann Bruke apparater for å måle temperatur, Ph-verdi, O 2
innhold, registrere vannfarge og siktdybde.
|
Undersøke jordsmonn Undersøke jordprofiler, måle fuktighet, kalkinnhold, organisk innhold og innholdet av næringssalter som N og P.
|
Klimaundersøkelse Undersøke temperatur, vind, nedbør, luftfuktighet og lys og hvordan de påvirker organismene.
|
|
|
Feltarbeid i skog
Klima, høyde over havet, geografisk beliggenhet og jordsmonn påvirker skogtyper og hvilke arter som lever der. |
Barskog har lite lys på skogbunnen, derfor bor det gaukesyre, mange typer lyng; blåbær, blokkebær og tyttebær der. |
Lauvskog har mye lys, særlig om våren, derfor dominerer blomsterplanter, spesielt hvitveis. |
Forklare sammensetningen av planter i en skog: |
Dele skogen inn i 4 sjikt etter høyde på plantene: |
- Bunnsjikt med moser og lav. |
- Feltsjikt med urter og lyng. |
- Busksjikt med busker og trær opp til 3m. |
- Tresjikt med de store trærne. |
Her kan man definere dekningsgrad og hvilke arter som dominerer i de forskjellige sjiktene. Dette kan variere betydelig langs en linjeanalyse i skogen. |
- Forsøke å forklare hvilke miljøfaktorer som bidrar til at økosystemet er slik det er. |
- Gjøre feltarbeid på samme sted men på forskjellige årstider. |
- Det er lurt å hente info om arter, økologi og naturtyper i skog før feltarbeidet. |
- Også lurt å tenke ut mulige hypoteser for hva du vil finne. |
|
Created By
Metadata
Comments
No comments yet. Add yours below!
Add a Comment
Related Cheat Sheets
More Cheat Sheets by promethium