Grunnlaget for EØS
Hovedargumenter for EØS
EØS-avtalen utvidet og utviklet samarbeidet mellom EFTA og EF. Den bygget samtidig på resultatet fra årene forut, på identifiseringen av hva frihandel måtte omfatte, på erfaringer med alternative tilnærminger, og på erkjennelsen av hvor grensene for et samarbeid mellom EF og EFTA måtte gå.
EF var aldri villig til å akseptere samarbeid som truet fellesskapets beslutningsautonomi.
EFs politikk var alltid at deltakelse i EFs beslutningsprosesser var forbeholdt EUs medlemmer og de alenen. |
Landbruk
CAP |
Common agricultural policy |
Økonomisk støtte |
Norske bønder får mye mer støtte (150%) enn EUs bønder |
Marked |
Vil sikre norske varer, toll på import |
Fiskerindusti
Eksport |
Fisk er norges nest største eksportvare etter olje og gass |
Tradisjon |
fiskerinæringen har alltid vært viktig |
Markedstilgang |
Vil ikke låse seg kun til det europeiske markedet |
ressurs |
Vil beskytte de norske fiskefeltene fra produsenter utenfor Norge |
Russland |
God dialog og samarbeid med Russland om fiskeri i Barentshavet. Vil ikke ødelegge dette forholdet. |
Sikkerhetspolitikk
Ikke et felles forsvar. Heller NATO. |
Artikler og protokoller
Artikkel 19 |
Utleveringsavtalen av kriminelle/anmeldte osv |
Protokoll 3 |
Noe court of justice opplegg |
|
|
Folkeavstemningene 1972 og 1994
Nei |
motstandere av norsk EU-medlemskap har alltid fremhevet at EU er et politisk prosjekt, og de har alltid begrunnet sitt ståsted med at norsk deltakelse vil svekke demokrati og selvråderett |
KrF, SV, SP, kvinnebevegelsen |
Ja-siden |
Forkjempere for norsk EU-medlemskap satt lys mot samarbeid mellom suverene stater, mot markedet og dets betydning for økonomisk vekst og sosial velferd. |
Høyre |
Klimapolitikk
EU ETS: det europeiske kvotesystemet |
Norge deltar. EUs klimapoltiske flagskip. Norge i praksis fult medlem av EUs klimaplolitikk |
1. kvotepliktig utslipp |
Landbasert industri, offshoreanlegg og luftfart |
2.Ikke-kvotepliktig utslipp |
Transport, landbruk, bygg, avfall. ESR |
3.Opptak og utslipp av klimagass i skog og andre landareal |
EUs regelverk. LULUCF. Netto-null-forpliktelse |
Fleksibilitetsmuligheter |
Kun EU/EØS muligheter. År-år, salg/kjøp av overskudd, overføringen fra ETS til ESR |
EUs grønne giv og forstrerkede klimamål |
European green deal CBAM |
. ETS revidert i 2018 --> kutte kvotepliktige utslipp med 43% innen 2030 sammenliknet med 2005.
effort sharing regulations= innsatsfordeling fororden --> utslipp reduseres på EU nivå med 30% 2005-2030. Fordeler baser på BNP per innbygger og kostnadseffiktivitet
= Land use, land-use change and forestry --> egne regler for hvordan utslipp skal bokføres.
= utslipp skal ikke være større enn opptaket samlet for sektoren hele perioden 2021-30.
= Carbon boarder adjustment mechanism
Energikrise
Norsk gass |
viktigste produsent av gass i europa |
Pristak |
ikke nyttig, problemet er mangel på energi. Heller en avgift på profitten (MDG) |
Eksport |
Europa har minsket produksjon, dermed større behov import. Nord-vest hovedkjøper av gass (husholdning, industri, produksjon) |
Superprofitt |
850 miliarder i 2021, 2000 miliarder i 2022 |
Grønt skifte |
Finansiere av de nye superprofittene --> veien videre |
Avtale med EU |
Norge som stabil leverandør, mer eksplisitte avtaler i framtiden? |
|
|
Rasjonalistiske perspektiver
Kort om rasjonalisme:
- Bygger på at mennesker skal ta de beslutningene gir størst nytte for seg selv basert på en objektiv kunnskap.
- Materielle og økonomiske interesser
- Knyttet opp mot Norges forhold til EU: Norge gjør sine beslutninger ut ifra hvilke økonomiske gevinster vi får ut fra visse avtaler
I Norges forhold til EU: Eksport av fisk, vil ikke låse seg til et marked, ikke åpne opp for konkurranse, sikre lokale råvarer i landbruket
Norges forhold til EU forklart?
materielle forhold
eksport/import
liten og over gjennomsnittlig handels avhengig økonomi
Norske økonomien ganske råvarebasert
skogindustri
fisk (klippfisk)
økonomiske interesser
indre marked (pull)
vern om norsk arbeid
nordiske modellen
Økonomisk støtte til landbruk, bedre enn CAP (150% mer direkte statlig støtte til norske bønder enn i EU land) (push)
fiskeri, ønsket å ha ressursene alene men tilgang på marked i EU
strukturer
landbrukspolitikk (er den mer sentimental?) (mer rasjonelt fra nasjonal sikkerhet perspektiv enn økonomisk)
NATO - det sikkerhetspolitiske er ivaretatt, ble ganske bestemmende for norsk EU-politikk fordi man ikke har behov for å søke beskyttelse via EU |
Konstruktivistiske perspektiver
Kort om konstruktivisme
- Bygger på at verden er sosialt konstruert.
- Sosiale bestemmelser av folket, kan dermed variere fra nasjon til nasjon
- Setter noen verdier høyere fordi de representerer noe større enn bare de materialistiske og økonomiske forholdene.
- I Norges forhold til EU: Historie rundt fiskeri og landbruk, tradisjon, Bønder, norsk mat, kvalitet
The logic of consequences
aktører handler, på basis av kalkulert nytte, for å maksimere sine interesser
interesser > valg> resultat
The logic of appropriateness
politiske handlinger preges av ideer, normer og identiteter
“passendelogikk”
identiteter, normer og ideer > valg > resultat > nye skifter i identitet, normer etc.
“The logic of appropriateness is a perspective that sees human action as driven by rules of appropriate or exemplary behavior, organized into institutions. Rules are followed because they are seen as natural, rightful, expected, and legitimate”
regelbasert internasjonalt samfunn
viktigere for små stater
mye å by på for alle stater
kan være snakk om ideer om demokrati, besluttninger blir tatt så nært dem det gjelder som mulig |
Perspektiver på integrasjon kap 2 Rye
Det føderalistiske perspektiv |
integrasjon som en nedenfra- og opp-prosess med politisk forening som endepunkt. Legger for stor vekt på ideer på bekostning av politiske og økonomiske interesser. |
Det mellomstatlige perspektivet |
Nasjonalstaten svekket etter krig og krise. Dette perspektivet er et rammeverk som muliggjør de deltakende statenes nasjonale målsettinger og dermed bidrar til å forsikre innbyggernes oppslutning om staten som institusjon. |
Det overstatlige perspektivet |
EU som et fremvoksende politisk system. Viste at utviklingen av politikk på europeisk nivå ikke kunne tilskrives de deltakende statene. Fellesskapets instutisjoner var sentrale aktører i uviklingen av politikk som før hadde blitt fortolket som resultat av mellomstatlige forhandlinger. |
Transnasjonalt perpektivet |
Undersøkte grenseoverskridende kontakt på nivået under nasjonalstaten. Mindre statssentrert integrasjons historie. Europeisk integrasjon ble ikke utviklet av europeere alene. |
Desentralisering av europeisk integrasjon |
utfordrer tanken på europeisk integrasjon som noe som kun kunne utspilles i det vi i dag kjenner som eu .Den europeiske integrasjon etter andre verdenskrig ikke et brudd, men en formalisering og intensivering av tidligere tiders samarbeid.dokumenterer et uklart skille mellom utenrikspolitikk og integrasjon, og den viser hvordan veier som i utgangspunktet skulle lede andre steder, også kan gå til brussel |
|
Created By
Metadata
Comments
No comments yet. Add yours below!
Add a Comment
Related Cheat Sheets