\documentclass[10pt,a4paper]{article}

% Packages
\usepackage{fancyhdr}           % For header and footer
\usepackage{multicol}           % Allows multicols in tables
\usepackage{tabularx}           % Intelligent column widths
\usepackage{tabulary}           % Used in header and footer
\usepackage{hhline}             % Border under tables
\usepackage{graphicx}           % For images
\usepackage{xcolor}             % For hex colours
%\usepackage[utf8x]{inputenc}    % For unicode character support
\usepackage[T1]{fontenc}        % Without this we get weird character replacements
\usepackage{colortbl}           % For coloured tables
\usepackage{setspace}           % For line height
\usepackage{lastpage}           % Needed for total page number
\usepackage{seqsplit}           % Splits long words.
%\usepackage{opensans}          % Can't make this work so far. Shame. Would be lovely.
\usepackage[normalem]{ulem}     % For underlining links
% Most of the following are not required for the majority
% of cheat sheets but are needed for some symbol support.
\usepackage{amsmath}            % Symbols
\usepackage{MnSymbol}           % Symbols
\usepackage{wasysym}            % Symbols
%\usepackage[english,german,french,spanish,italian]{babel}              % Languages

% Document Info
\author{promethium}
\pdfinfo{
  /Title (redoksreaksjoner.pdf)
  /Creator (Cheatography)
  /Author (promethium)
  /Subject (Redoksreaksjoner Cheat Sheet)
}

% Lengths and widths
\addtolength{\textwidth}{6cm}
\addtolength{\textheight}{-1cm}
\addtolength{\hoffset}{-3cm}
\addtolength{\voffset}{-2cm}
\setlength{\tabcolsep}{0.2cm} % Space between columns
\setlength{\headsep}{-12pt} % Reduce space between header and content
\setlength{\headheight}{85pt} % If less, LaTeX automatically increases it
\renewcommand{\footrulewidth}{0pt} % Remove footer line
\renewcommand{\headrulewidth}{0pt} % Remove header line
\renewcommand{\seqinsert}{\ifmmode\allowbreak\else\-\fi} % Hyphens in seqsplit
% This two commands together give roughly
% the right line height in the tables
\renewcommand{\arraystretch}{1.3}
\onehalfspacing

% Commands
\newcommand{\SetRowColor}[1]{\noalign{\gdef\RowColorName{#1}}\rowcolor{\RowColorName}} % Shortcut for row colour
\newcommand{\mymulticolumn}[3]{\multicolumn{#1}{>{\columncolor{\RowColorName}}#2}{#3}} % For coloured multi-cols
\newcolumntype{x}[1]{>{\raggedright}p{#1}} % New column types for ragged-right paragraph columns
\newcommand{\tn}{\tabularnewline} % Required as custom column type in use

% Font and Colours
\definecolor{HeadBackground}{HTML}{333333}
\definecolor{FootBackground}{HTML}{666666}
\definecolor{TextColor}{HTML}{333333}
\definecolor{DarkBackground}{HTML}{C46BFF}
\definecolor{LightBackground}{HTML}{F7ECFF}
\renewcommand{\familydefault}{\sfdefault}
\color{TextColor}

% Header and Footer
\pagestyle{fancy}
\fancyhead{} % Set header to blank
\fancyfoot{} % Set footer to blank
\fancyhead[L]{
\noindent
\begin{multicols}{3}
\begin{tabulary}{5.8cm}{C}
    \SetRowColor{DarkBackground}
    \vspace{-7pt}
    {\parbox{\dimexpr\textwidth-2\fboxsep\relax}{\noindent
        \hspace*{-6pt}\includegraphics[width=5.8cm]{/web/www.cheatography.com/public/images/cheatography_logo.pdf}}
    }
\end{tabulary}
\columnbreak
\begin{tabulary}{11cm}{L}
    \vspace{-2pt}\large{\bf{\textcolor{DarkBackground}{\textrm{Redoksreaksjoner Cheat Sheet}}}} \\
    \normalsize{by \textcolor{DarkBackground}{promethium} via \textcolor{DarkBackground}{\uline{cheatography.com/19429/cs/2461/}}}
\end{tabulary}
\end{multicols}}

\fancyfoot[L]{ \footnotesize
\noindent
\begin{multicols}{3}
\begin{tabulary}{5.8cm}{LL}
  \SetRowColor{FootBackground}
  \mymulticolumn{2}{p{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Cheatographer}}  \\
  \vspace{-2pt}promethium \\
  \uline{cheatography.com/promethium} \\
  \end{tabulary}
\vfill
\columnbreak
\begin{tabulary}{5.8cm}{L}
  \SetRowColor{FootBackground}
  \mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Cheat Sheet}}  \\
   \vspace{-2pt}Published 13th August, 2014.\\
   Updated 13th May, 2016.\\
   Page {\thepage} of \pageref{LastPage}.
\end{tabulary}
\vfill
\columnbreak
\begin{tabulary}{5.8cm}{L}
  \SetRowColor{FootBackground}
  \mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Sponsor}}  \\
  \SetRowColor{white}
  \vspace{-5pt}
  %\includegraphics[width=48px,height=48px]{dave.jpeg}
  Measure your website readability!\\
  www.readability-score.com
\end{tabulary}
\end{multicols}}




\begin{document}
\raggedright
\raggedcolumns

% Set font size to small. Switch to any value
% from this page to resize cheat sheet text:
% www.emerson.emory.edu/services/latex/latex_169.html
\footnotesize % Small font.

\begin{multicols*}{3}

\begin{tabularx}{5.377cm}{x{1.9908 cm} x{2.9862 cm} }
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{2}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{symbolforklaringer}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
s = fast stoff & l = væske \tn 
% Row Count 1 (+ 1)
% Row 1
\SetRowColor{white}
g = gass & aq = løst opp i vann \tn 
% Row Count 2 (+ 1)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}--}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Redoksreaksjoner}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Reaksjoner med elektronovergang!} \tn 
% Row Count 1 (+ 1)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Reaksjoner der det blir frigitt energi til omgivelsene kalles eksoterme reaksjoner. Alle forbrenningsreaksjoner er eksoterme.} \tn 
% Row Count 4 (+ 3)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Når atomene i et grunnstoff gir fra seg ett eller flere elektroner sier vi at de blir oksidert. Når de tar opp ett eller flere elektroner, sier vi at de blir redusert.} \tn 
% Row Count 8 (+ 4)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Siden det alltid foregår en reduksjon samtidig med en oksidasjon kaller vi dette redoksreaksjoner.} \tn 
% Row Count 10 (+ 2)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Elektrolyse}}  \tn
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\vspace{1px}\centerline{\includegraphics[width=5.1cm]{/web/www.cheatography.com/public/uploads/promethium_1407946867_elektrolyse.jpg}}} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Elektrolyse. redoksreaksjoner i metallframstilling}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Siden de fleste metaller lett gir fra seg elektroner, finner vi som regel metaller som ioner i mange kjemiske forbindelser i naturen.} \tn 
% Row Count 3 (+ 3)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{For å få de i nøytral form må vi {\bf{tilføre energi}}. Dette kan gjøres i en prosess vi kaller elektrolyse.} \tn 
% Row Count 6 (+ 3)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Elektrolyse av salter løst i vann: Kopper fra kopperklorid:}}} \tn 
% Row Count 8 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Cu\textasciicircum{}2+\textasciicircum{}(aq)+2e\textasciicircum{}-\textasciicircum{}+energi-{}-\textgreater{}Cu(s)} \tn 
% Row Count 9 (+ 1)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Kopperet fester seg på den negative elektroden (katoden)} \tn 
% Row Count 11 (+ 2)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Cl(aq)-e\textasciicircum{}-\textasciicircum{}+energi-{}-\textgreater{}Cl+Cl-{}-\textgreater{}Cl`2`(g)} \tn 
% Row Count 12 (+ 1)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Klor\textasciicircum{}-\textasciicircum{}ionene oksiderer til to kloratomer som bindes sammen til Cl`2`, klorgassmolekyler (ved elektronparbinding) ved anoden} \tn 
% Row Count 15 (+ 3)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Altså: Kloridioner gir fra seg elektron og blir klorgass, kopperioner tar opp elektroner ved katoden og kopperet fester seg til den} \tn 
% Row Count 18 (+ 3)
% Row 8
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Elektrolyse av vann gir hydrogengass og oksygengass}}} \tn 
% Row Count 20 (+ 2)
% Row 9
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{2H\textasciicircum{}2\textasciicircum{}O(l)+elektrisk energi-{}-\textgreater{}2H\textasciicircum{}2\textasciicircum{}(g)+O\textasciicircum{}2\textasciicircum{}(g)} \tn 
% Row Count 21 (+ 1)
% Row 10
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Bare ca. 10\% av hydrogengass i verden idag blir framstilt ved elektrolyse av vann.} \tn 
% Row Count 23 (+ 2)
% Row 11
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Blir heller framstilt av fossile hydrokarboner ved dampreformering.} \tn 
% Row Count 25 (+ 2)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Batterier}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Består av ett eller flere galvaniske elementer. Når flere elementer koples sammmen i en serie, kan batteriene få høyere spenning og levere mer strøm.} \tn 
% Row Count 4 (+ 4)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{I batterier kan det være upraktisk at elektrolytten er flytende, den er derfor ofte sugd opp i ett porøst materiale. Denne typen batterier blir derfor kalt {\bf{tørrelementer}}.} \tn 
% Row Count 8 (+ 4)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Det som bestemmer spenningen og strømmen som batteriene kan levere er hvor mange galvaniske element som er koplet sammen, valget av metaller eller stoffer til elektrodene og valget av elektrolytt. Disse valgene er også med på å bestemme batteriets levetid.} \tn 
% Row Count 14 (+ 6)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Oppladbare batterier}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Også kalt {\bf{sekundærbatterier}}} \tn 
% Row Count 1 (+ 1)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Her kan redoksreaksjonene reverseres ved å bruke elektrisk energi.} \tn 
% Row Count 3 (+ 2)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Avhengig av batteritype og utstyr kan de lades 500-1000 ganger.} \tn 
% Row Count 5 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Tidlig var det vanlig med kadmium-batterier, mens nå bruker vi mer miljøvennlige alternativer.} \tn 
% Row Count 7 (+ 2)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De vanligste batteritypene i mobil, data osv er litium-ion-batterier. Denne batteritypen er svært lett og har lang levetid.} \tn 
% Row Count 10 (+ 3)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Den positive elektroden i et litium-ion-batteri er en litiumforbindelse. F.eks. litium-kobolt-oksid (LiCoO`2`), og den negative elektroden er karbon med litium.} \tn 
% Row Count 14 (+ 4)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Ved utladning forflytter Li\textasciicircum{}+\textasciicircum{}ioner seg fra den positive elektroden til den negative, og motsatt vei ved oppladning.} \tn 
% Row Count 17 (+ 3)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{PEM-celle}}  \tn
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\vspace{1px}\centerline{\includegraphics[width=5.1cm]{/web/www.cheatography.com/public/uploads/promethium_1407947011_PEMcelle.jpg}}} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Metaller og den elektrokjemiske spenningsrekken}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Vi finner metallene til venstre/i midten i periodesystemet (det er metaller det er mest av)} \tn 
% Row Count 2 (+ 2)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De har få elektroner i det ytterste skallet og vil i mange kjemiske reaksjoner spontant gi fra seg disse elektronene til grunnstoffene i gruppene 16 og 17.} \tn 
% Row Count 6 (+ 4)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Stoffer som lett gir fra seg elektroner i kjemiske reaksjoner sier vi er "elektropositive".} \tn 
% Row Count 8 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De mest elektropositive finner vi nede til venstre i periodesystemet.} \tn 
% Row Count 10 (+ 2)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De mest elektronegative finner vi oppe til høyre i gruppene 15, 16 og 17. (gruppe 18 er edelgasser som er svært lite reaktive).} \tn 
% Row Count 13 (+ 3)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Kalium og natrium er noen av de mest elektropositive metallene, og de reagerer bl.a. spontant og kraftig med vann.} \tn 
% Row Count 16 (+ 3)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Metallene kan ordnes i en elektrokjemisk spenningsrekke etter den evnen de har til å gi fra seg elektroner til andre stoffer.} \tn 
% Row Count 19 (+ 3)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Li K Na Mg Al Zn Fe Ni Sn Pb {\bf{H}} Cu Ag Au} \tn 
% Row Count 20 (+ 1)
% Row 8
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Når metallatomene danner ioner, mister de sine metallegenskaper.} \tn 
% Row Count 22 (+ 2)
% Row 9
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Gull, sølv og kopper er edle metaller, altså lite reaktive. De er til høyre for hydrogen i spenningsrekken. Disse vil derfor ikke gi fra seg elektroner til f.eks. H\textasciicircum{}+\textasciicircum{}ioner i syrer} \tn 
% Row Count 26 (+ 4)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Metallfremstilling}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Når vi smelter metallforbindelser, lager ei smelte, bryter vi bindingen mellom ionene. Det kreves ofte mye energi, altså svært høy temperatur.} \tn 
% Row Count 3 (+ 3)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Hvis vi {\bf{tilfører elektrisk energi}} til smelta, kan vi av metallionene få dannet nøytrale metallatomer med metalliske egenskaper.} \tn 
% Row Count 6 (+ 3)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Det som da skjer, er at metallionene blir redusert.} \tn 
% Row Count 8 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Dette blir gjort i stor målestokk i aluminiumsindustrien.} \tn 
% Row Count 10 (+ 2)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Aluminium fins i mineralet bauxitt, som inneholder over 50\% aluminiumsoksid, Al`2`O`3`.} \tn 
% Row Count 12 (+ 2)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Den positive elektroden, anoden, er laget av karbon ved aluminiumsfremstilling. Oksygenet reagerer med karbon og danner karbonmonoksid.} \tn 
% Row Count 15 (+ 3)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Al`2`O`3`+energi-{}-\textgreater{}2Al+3CO} \tn 
% Row Count 16 (+ 1)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{x{1.41887 cm} x{1.41887 cm} x{1.73926 cm} }
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{3}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Symbol/ordforklaringer}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
Ladning & q & Coulumb (C) \tn 
% Row Count 1 (+ 1)
% Row 1
\SetRowColor{white}
Strøm & l & Ampere (A) \tn 
% Row Count 2 (+ 1)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
Spenning & U & Volt (V) \tn 
% Row Count 3 (+ 1)
% Row 3
\SetRowColor{white}
Resistans & R & 1 Ohm \tn 
% Row Count 4 (+ 1)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
Ohms lov & U = R * l &  \tn 
% Row Count 5 (+ 1)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}---}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{\seqsplit{Engangsbatterier/Alkaliske} batterier}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Også kalt {\bf{primærbatterier}}, er de mest brukte batteriene.} \tn 
% Row Count 2 (+ 2)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De alkaliske engangsbatteriene er den vanligste typen og de inneholder ikke tungmetaller som kvikksølv eller kadmium.} \tn 
% Row Count 5 (+ 3)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{De alkaliske batteriene varer mer enn 4 ganger så lenge som andre tilsvarende batterier.} \tn 
% Row Count 7 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Den positive polen er av karbon, den negative av sink. Sinken er formet som en sylinder som holder elektrolytten på plass.} \tn 
% Row Count 10 (+ 3)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Elektrolytten er en blanding av manganoksid (MnO`2`), sinkklorid (ZnCl`2`), og kaliumhydroksid (KOH).} \tn 
% Row Count 13 (+ 3)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{KOH gir ett basisk (alkalisk) miljø.} \tn 
% Row Count 14 (+ 1)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Selv om den positive polen er av karbon, deltar ikke karbonet direkte i redoksreaksjonene, men leder elektroner til manganoksidet.} \tn 
% Row Count 17 (+ 3)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Det er manganoksidet som blir redusert. Sink gir fra seg elektroner, blir oksidert og er altså den negative polen i elementet.} \tn 
% Row Count 20 (+ 3)
% Row 8
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Knappcellebatterier}}} \tn 
% Row Count 21 (+ 1)
% Row 9
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{har oftest litium eller kvikksølv i seg. Kvikksølv er miljøskadelig, så de har vært forbudt å importere og omsette i Norge siden 1995.} \tn 
% Row Count 24 (+ 3)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{PEM-cellen}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{PEMFC-cellen (Proton Exchange Membrane Fuel Cell), oftest kalt PEM-cellen, bruker {\bf{hydrogen}} som drivstoff og har høy virkninghetsgrad (40-60\% ved normalt bruk).} \tn 
% Row Count 4 (+ 4)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Forbrenningstemperaturen er under 100 grader C, som gjør at det ikke slippes ut nitrogenoksider, NO`x`, det slippes bare ut vann.} \tn 
% Row Count 7 (+ 3)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Platina festet til karbonpartikler på membranen brukes nå som katalysator i brenselcellene, men platina er dyrt så forskere leter etter andre muligheter.} \tn 
% Row Count 11 (+ 4)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Forskere prøver å forbedre PEM-cella. Noen utfordringer er å:} \tn 
% Row Count 13 (+ 2)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{- Øke levetiden} \tn 
% Row Count 14 (+ 1)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{- Øke virkningsgraden} \tn 
% Row Count 15 (+ 1)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{- Forbedre membrankvaliteten} \tn 
% Row Count 16 (+ 1)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{- Bruke billigere materialer} \tn 
% Row Count 17 (+ 1)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Galvaniske elementer}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Elektrisk strøm er ladninger som vandrer , oftest elektroner i en elektrisk ledning, eller det kan være ioner som er løst opp i vann.} \tn 
% Row Count 3 (+ 3)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{En elektrisk krets er en sammenkoplet eller sammenhengende vandringsvei for elektriske ladninger.} \tn 
% Row Count 5 (+ 2)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{I tillegg må vi ha en {\bf{motor}} som driver strømmen. En strømkilde eller {\bf{spenningskilde}}. F.eks. batterier eller solceller} \tn 
% Row Count 8 (+ 3)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Galvanisk element}}  \tn
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\vspace{1px}\centerline{\includegraphics[width=5.1cm]{/web/www.cheatography.com/public/uploads/promethium_1407946915_galvaniskelement.jpg}}} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{HUSKEREGEL}}  \tn
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{OKSEN ANTON ER REDD KATTA.}} \newline % Row Count 1 (+ 1)
(oksidering ved anode, reduksjon ved katode)% Row Count 2 (+ 1)
} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Oppbygging av et galvanisk element}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Batterier er oppbygd av galvaniske elementer.} \tn 
% Row Count 1 (+ 1)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{I ett galvanisk element utnytter vi at grunnstoffene har ulik evne til å gi fra seg elektroner} \tn 
% Row Count 3 (+ 2)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{EKSEMPEL: (se figur!)}}} \tn 
% Row Count 4 (+ 1)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Zn(s)-{}-\textgreater{}Zn\textasciicircum{}2+\textasciicircum{}(aq)+2e\textasciicircum{}-\textasciicircum{} {\bf{og}}} \tn 
% Row Count 5 (+ 1)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Cu\textasciicircum{}2+\textasciicircum{}(aq)+2e\textasciicircum{}-\textasciicircum{}-{}-\textgreater{}Cu(s)} \tn 
% Row Count 6 (+ 1)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Saltbroen fungerer som en {\bf{elektrolytt}} i dette galvaniske elementet.} \tn 
% Row Count 8 (+ 2)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Et galvanisk element består av to forskjellige elektroder og en elektrolytt som leder strøm.}}} \tn 
% Row Count 10 (+ 2)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{En av elektrodene gir fra seg elektroner ({\bf{anode}}),} \tn 
% Row Count 12 (+ 2)
% Row 8
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{den andre tar imot elektroner ({\bf{katode}}) og leder dem videre til elektrolytten.} \tn 
% Row Count 14 (+ 2)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Eksempel, galvanisk element}}  \tn
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\vspace{1px}\centerline{\includegraphics[width=5.1cm]{/web/www.cheatography.com/public/uploads/promethium_1407946989_galvaniskelementsinkkopper.jpg}}} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Alkalisk batteri}}  \tn
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{p{5.377cm}}{\vspace{1px}\centerline{\includegraphics[width=5.1cm]{/web/www.cheatography.com/public/uploads/promethium_1407946890_alkaliskbatteri.jpg}}} \tn 
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Brenselceller}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Frigjør energi gjennom redoksreaksjoner og mange tror at økt bruk vil bidra til å bedre miljøet.} \tn 
% Row Count 2 (+ 2)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Når hydrogen og andre stoffer reagerer med oksygengass, kaller vi disse reaksjonene for forbrenning (eksoterme). I forbrenningreaksjonene blir oksygen redusert og andre grunnstoff oksidert, og energi blir frigitt.} \tn 
% Row Count 7 (+ 5)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{eks. 1: CH`4`+O`2`-{}-\textgreater{}CO`2`+H`2`O+energi} \tn 
% Row Count 8 (+ 1)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{eks 2: H`2`+O`2`-{}-\textgreater{}H`2`O+energi} \tn 
% Row Count 9 (+ 1)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Hvordan de virker:}}} \tn 
% Row Count 10 (+ 1)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{En brenselcelle {\bf{får hele tiden tilført drivstoff}} i en jevn strøm utenifra.} \tn 
% Row Count 12 (+ 2)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Brenselcellene er konstruert slik at de prøver å fange opp og utnytte den energien som blir frigjort i redoksreaksjonene.} \tn 
% Row Count 15 (+ 3)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Med hydrogen som brennstoff gir brenselcellene et energiutbytte som er tre ganger høyere enn bensin og diesel.} \tn 
% Row Count 18 (+ 3)
% Row 8
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Den vanligste brenselcellen er PEM-CELLEN.} \tn 
% Row Count 19 (+ 1)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}

\begin{tabularx}{5.377cm}{X}
\SetRowColor{DarkBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{\bf\textcolor{white}{Kjemiske reaksjoner i PEM-cellene}}  \tn
% Row 0
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Hydrogengass ledes inn på den ene siden av en protonledende membran og oksygengass eller luft på den andre siden.} \tn 
% Row Count 3 (+ 3)
% Row 1
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Ved anoden blir hydrogen oksidert til H\textasciicircum{}+\textasciicircum{}ioner. H\textasciicircum{}+\textasciicircum{} og H`2`O kan gå gjennom membranen, mens elektronene må gå i en ytre krets som elektrisk strøm istedefor.} \tn 
% Row Count 7 (+ 4)
% Row 2
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{På oksygensiden av membranen, katodesiden, reagerer H\textasciicircum{}+\textasciicircum{} med O`2` og det blir dannet vann.} \tn 
% Row Count 9 (+ 2)
% Row 3
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Ved anoden:}} 2H`2`-{}-\textgreater{}4H\textasciicircum{}+\textasciicircum{}+4e\textasciicircum{}-\textasciicircum{}} \tn 
% Row Count 10 (+ 1)
% Row 4
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{Ved katoden:}} O`2`+4H\textasciicircum{}+\textasciicircum{}+4e\textasciicircum{}-\textasciicircum{}-{}-\textgreater{}2H`2`O} \tn 
% Row Count 11 (+ 1)
% Row 5
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{{\bf{All reaksjon:}} 2H`2`+O`2`-{}-\textgreater{}2H`2`O+energi} \tn 
% Row Count 12 (+ 1)
% Row 6
\SetRowColor{LightBackground}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Hvor miljøvennlig bruken av disse brenselcellene er, avhenger bl.a. av hvordan hydrogenet produseres.} \tn 
% Row Count 15 (+ 3)
% Row 7
\SetRowColor{white}
\mymulticolumn{1}{x{5.377cm}}{Elektrisiteten som brukes ved framstilling av hydrogen, må være produsert på en miljøvennlig måte, f.eks. med solceller eller vindkraft} \tn 
% Row Count 18 (+ 3)
\hhline{>{\arrayrulecolor{DarkBackground}}-}
\end{tabularx}
\par\addvspace{1.3em}


% That's all folks
\end{multicols*}

\end{document}