motor Cheat Sheet (DRAFT) by mia2696

Virkni­ngsgrad kaller vi en størrelse som beskriver effekt­ivi­teten til en energi­omv­andler (motor i dette tilfelle). Det er tre størrelser i spill: Tilført, avgitt og tapt effekt. Siden energi er lik effekt ganger tid kan en betrakte energien i stedet for effekten i noen tilfeller. Virkni­ngs­graden til ett skip vil da være hvor mye effekt som blir dannet i motoren i forhold til hvor mye effekt som når propellen.

Holde brennoljen under høyt trykk og lede brenns­toffet inn i forbre­nni­ngs­kam­meret med riktig trykk, mengde og i en forstøvet tilstand med riktig vinkel. Vinkelen er kjernen til ventilen, i og med at trykket og mengden i hovedsak styres av brenns­tof­fpumpa. Men klart, ventilen må følge opp mengden og trykket da den er siste ledd for drivst­offet før forbre­nni­ngs­kam­meret. En brenns­tof­fventil per sylinder. Totakt­s-k­rys­shode langsp­yling må ha flere ventiler for å få brenns­toffet jevnt over hele brennk­amm­eret. Ikke problem på tverr og rundsp­yling.

Levere, via brenns­tof­fve­ntilene en korrekt tilpasset drivst­off­mengde til motors­yli­ndrene, til riktig tidspunkt, med ekstra høyt brenno­lje­trykk, opptil 1000 bar eller mer. Pumpene må kunne ha en felles regule­rin­gs-­mek­anisme slik at alle pumpene kan reguleres samtidig, som for eksempel belast­nin­gsv­ari­asjoner i manøver og rusing. Alle må også kunne styres indivi­duelt. Gjerne en pumpe per sylinder på større skipsd­ies­elm­otorer.

Et Sankey diagram er en energi­bal­anse, som viser hvordan den tilførte energien fordeler seg i motoren med omtren­tlige verdier i prosent.

• Den skal redusere friksjon mellom motorens bevegelige deler og derved redusere slitasjen • Den skal sørge for at det oppret­tholdes tetning mellom stempe­lringer og sylind­erf­oring. • Den skal virke kjølende på motorens indre drivve­rks­deler. • Den skal holde motorens indre rent og fritt for slam og forbre­nni­ngs­rester.

Etter turbol­aderen luftko­mpr­ess­orside: ca 150 – 200⁰ C.

Etter ladelu­ftk­jøler ca 45⁰C.

Med en kjeles armatur mener vi ventiler og vannst­and­sglass, som er direkte flenset til kjelens vann/d­amp­pro­dus­erende del. 1. Sikker­het­sve­ntiler på dampdrumen og overheter. 2. Bunnbl­åsi­ngs­ven­tiler. 3. 2 uavhengige vannst­and­sglass. 4. Ventil for dosering av kjemik­alier. 5. Fødevann regule­rin­gsv­entil. 6. Hovedd­amp­ventil. 7. Hjelpe­dam­pve­ntil. 8. Skumme­ventil 9. Rådamp­ventil. 10. Sirkul­asj­ons­ventil på overheter.

veivrom og forbre­nni­ngsrom er adskilt med ett mellomgulv og en stempe­lst­angboks i midten. Stempe­lst­ang­boksen tetter mellom­gulvet med tetnin­gsr­inger som er fjørbe­lastet innover og omfavner stempe­lst­angen. Slagle­ngden består dessuten av en veivstang sammen­koblet med en stempe­lstang i stempe­lst­ang­boksen. Dette er for å få en lengre slaglende da man ikke kan bruke en stang. For at stengene skal gå rett er det montert ett krysshode på veivstanga som glir i ett geideplan for å oppret­tholde en stabil prosess.

VIT – systemet styrer innspr­øyt­nin­gst­ids­punktet og dermed også tenningen automa­tisk, avhengig av motorens middel­trykk. En motors middel­trykk forandres ved endret belastning på motoren, og for å få optimalt tennin­gst­ids­punkt forandres innspr­øyt­nin­gst­ids­pun­ktet. Dette medfører at Pmax vil stige eller synke avhengig av forten­ningen. En fordel­aktig konsekvens av endret innspr­øyt­nin­gst­ids­punkt ved ulik belastning er noe økt virkni­ngsgrad på motoren (2 – 3%).

trunkm­otoren har kun en veivstang som slaglengde og ikke noe mellomgulv med stempe­lst­angboks eller noen krysshode med geideplan. Stempe­lst­ang­boksen som skal hindre at spylel­uftslam havner ned i veivrommet og at oljeslam fra veivrommet ikke når spyleb­eltet. Med trunkm­otoren får man mindre slaglengde selvfø­lgelig, men motoren har en mye høyere rotasj­ons­has­tighet slik at kraft utvikles hyppigere. Veivhuset og forbre­nni­ngs­rommet er dermed ikke adskilt på noen måte enn gjennom kompre­sjo­nsr­inger og en oljesk­rap­ering på stempelet. På grunn av dette må kryssh­ode­motoren ha egen lubrik­ato­rsm­ørning på henhol­dsvis stempelet og stempe­lri­ngene som videre smører sylinderen på grunn av den friksjonen som vil utvikle seg. Dette trenger ikke en trunk-­motor da olje fra veivhuset plasker oppover i sylind­eren. Spyleb­eltet i en kryssh­ode­motor er selvsagt på øversiden av mellom­gulvet. To-takts kryssh­ode­motor og trunkmotor kan henhol­dsvis ha enten tverrs­pyling, rundsp­yling eller langsp­yling. En fire-takt trunk vil alltid ha sine respektive eksos og innsug­sventil i sylind­ert­oppen.

har ikke boringer i veivak­selen for smøreolje. Dette pga at kjernen i veivtapper og rammet­apper er utboret, for å få lettere veivaksel. Innløp smøreolje fra telesk­oprør til krysslager samt kjøleo­lje­-innløp og utløp for stempe­lkj­øling. Kryssl­ageret og geidesko har boringer for smøreolje samt at veivstaken har en sentral boring for smøreolje til veivla­geret. Rammel­ageret har dermed egen smøreo­lje­til­førse

Trykkl­ageret sitter i bakkant av propellen på selve akselen. I og med at propellen vanligvis driver vannet bakover, så vil man også få krefter framover på akselen. Hvis man ikke hadde hatt trykkl­ager, så ville disse kreftene virket direkte på veivak­selen og påvirket hele motors­ykl­usen. Dette hadde selvsagt ikke gått an. Kreftene som går fra propellen og framover på akselen (bakover i forhold til propellen) driver trossalt skipet framover, med andre ord store krefter (skips­mot­stand). Aksial­kraft er en framov­erv­irkende kraft i propel­ler­akselen som et resultat av framdrift.

Grensen for stempe­lkj­øling ligger på ca. 300 mm både på firetakt og to takt inkludert kryssh­ode­motor. Dette pga vanske­lig­heter med varmeo­ver­føring fra stemplet til kjølte flater og faren for overop­pheting og havari øker stempelet. Eneste varmeo­ver­før­ingen fra stemplet og til foringen er via stempe­lri­ngene, og selvsagt noe varmes­trå­ling.

På enhver kjele skal det ifølge forskr­iftene være montert minst en sikker­het­sventil direkte i forbin­delse med kjelens damprom. Sikker­het­sve­ntilen skal være innstilt slik at den åpner, når kjelens damptrykk overstiger det tillatte kjelet­rykket, og at den lukker når damptr­ykket er blitt lavere enn det tillatte kjelet­rykk. Sikker­het­sve­ntilen skal sikre at materiell og personell ikke blir skadet ved stigende kjelet­rykk. Dette skjer hvis fyring­sko­ntr­ollen ikke fungerer tilfre­dss­til­lende. Det er viktig at sikker­het­sve­ntilen på overheter blåser først, dette fordi vi alltid vil ha sirkul­asjon av damp gjennom overheter. Dette fordi denne vil smelte ned hvis vi mister sirkul­asjonen gjennom denne.

Det er viktig at sikker­het­sve­ntilen på overheter blåser først, dette fordi vi alltid vil ha sirkul­asjon av damp gjennom overheter. Dette fordi denne vil smelte ned hvis vi mister sirkul­asjonen gjennom denne.

Det er viktig at sikker­het­sve­ntilen på overheter blåser først, dette fordi vi alltid vil ha sirkul­asjon av damp gjennom overheter. Dette fordi denne vil smelte ned hvis vi mister sirkul­asjonen gjennom denne.